Fantorangen i rommet

Statsfinansiert målforskyvning, del 1

Jeg jobber i Skavl, et selskap som investerer i- og starter selskap innenfor medier, teknologi og rådgiving. Dette er mitt sporadiske nyhetsbrev om den nye medieøkonomien og teknologi.

Del gjerne denne eposten med andre. Hvis noen nettopp har delt nyhetsbrevet med deg, meld deg på her:

NRK har vært viktig for at befolkningen i Norge har sterk fellesskapsfølelse, sosialt samhold og høy tillit til institusjoner og media.

En viktig oppgave for NRK er å skape felles referanser og knytte folk sammen. (..) Spesielt viktig er denne oppgaven i usikre tider. Når verden blir mer urolig, er allmennkringkastingen et av demokratiets viktigste verktøy. (NRK årsrapport 2022)

Dekning av krig, samisk innhold, klimajournalistikk, dokumentarer som brukes i skoleverket er blant det NRK selv løfter frem. Tema markedet opplagt ikke automatisk løser i et lite land- og språkområde.

Distribusjon og produksjon av levende bilder, og til en viss grad radio, var tidligere både dyrt og vanskelig: en fysisk infrastruktur som virker nesten latterlig i dag; TV-tårn, antenner, produksjonslastebiler etc. Masse folk som ikke jobbet med selve innholdet, men indirekte med komplisert og kostbar teknologi. Umulig for private å gå i gang med, opplagt at staten måtte ta ansvar.

Men det var dette med internett og sky-teknologi. Verden har endret seg. Er NRK i sum fortsatt bra for (medie)Norge?

NOUer som på den ene siden og på den andre siden og i sum konkluderer med “hold fram som du stevner”, kan staten ta seg av selv. Her lanseres i stedet duellen mellom NRKs spaltede personligheter.

Den gode: NRK gjør det ingen andre kan

Kan kongen, så kan jeg (Jan P. Syse)

Revolvermagasinet på NRK P2 i 1990. Statsminister Jan P. Syse og Kringkastingssjef Einar Førde, sammen med Leon Luftwaffel, Bongo og Jan Pande-Rolfsen i det elleville og gladrasistiske hørespillet Yang Tse Lyse og jungelskattens forbannelse. Hver episode ble introdusert med lettlivet korrupsjon.

NRK har kunne ta sjanser uten å være redd for lytter- og seertall på kort sikt og uten å være redd for at annonsører skal få kalde føtter. Fra Otto Jespersen via Victor Sotberg til Gauteshow, og alle i mellom. Åpen Post, Tazte Priv, Lille Lørdag, Radioresepsjonen, Ylvis, Ut i vår hage, og så videre.

Det verste som skjer at NRK får kjeft i Kringkastingsrådet, som publikum uansett trolig forveksler med et av de absurde humorshowene.

Me big King in Norway (Einar Førde)

NRK kan tenke langsiktig og gjøre det som ingen andre kan. Starte P3 da ungdommen ikke hadde radiotilbud, starte NRK2 da kultureliten ikke hadde TV-tilbud. Og siden Einar Førde sin tid har de stått for vovet og avansert underholdning.

De siste årene har det fungert noenlunde slik: NRK tar sjanser og utvikler unge talenter. De som får suksess kjøpes opp på topp av private medier, blir rike og fader deretter sakte ut av offentligheten. NRK fyller på med nye talenter, og sirkelen går videre.

Resultatet er at lille Norge har et vell av kvalitetsunderholdning på tvers av mange medieselskaper. Mye bedre og rikere innhold enn vi ville hatt uten NRK.

Den onde: Elefanten i rommet

Over seks milliarder kroner over statsbudsjettet til NRK. De siste femten årene har avisene mistet tyve prosent i omsetning (45 prosent justert for prisstigning). NRK har økt omtrent med femti prosent.

Bemanningen i NRK er stabil, mens avisene bemanner opp og ned, styrt av konjunkturer, utviklingen i bransjen og egne prestasjoner.

Men når avisene bemanner opp, møter de nå konkurranse. Minstelønn i NRK er 100.000 kroner høyere enn i avisene. For tyve år siden betalte statseide NRK i gjennomsnitt ti prosent mindre enn avisers snittlønn, i dag betaler de omtrent det samme.

Det betyr i praksis at det er kun de største avisene i Norge som kan konkurrere med NRK på lønn. Er du nyutdannet journalist har du valget mellom jobbsikkerhet og høy startlønn i NRK, eller risikoen ved å være førstemann som må gå når avisene korrigerer bemanningen omtrent hvert femte år. Alle aviser som befinner seg i nærheten av et distrikskontor, om det er i Førde, Tromsø eller Bergen, må konkurrere med Oslolønninger og jobbsikkerhet i NRK.

NRKs distriktskontorer ligger som et vått håndkle over utviklingen av private lokale medier i Norge. NRK bruker fikenbladet sitatsaker til å gi bort innholdet fra private medier gratis, de konkurrerer om seere og trafikk, samtidig som de har de tryggeste og tidvis best betalte jobbene å tilby.

Jippi! Å så gøyalt (Jan P. Syse)

Konkurransevilkårene til NRK blir bedre og bedre dag for dag.

Kommersiell TV er godt i gang med svanesangen og i ferd med å utraderes som reklamekanal. Og dermed finansieringskilde for privateide medier, akkurat slik som papiravisen.

Papirannonseinntektene er redusert med over 80 prosent. Digitalannonser har tettet hullet noe, men i praksis er det for VG og Dagbladet. For lokalaviser koster det gjerne mer å selge digitalannonser enn det gir i inntekter, samtidig ødelegger det brukeropplevelsen.

Brukerinntekter og betydelige kostnadsreduksjoner er det som hittil har reddet avisene, begge deler noe NRK slipper unna.

NRK legger mer og mer av innholdet sitt i en plattform med kun NRK-innhold. De bidrar dermed til et av norske mediers største problem i dag: Forvitring av den åpne weben og åpne standarder som podkast. Facebook og Google sin struping av nyhetsinnhold sammen med overgangen til siloer og plattformer som Youtube, Tiktok og nå NRK, gjør at selvstendige medier har et handikap når de skal skaffe trafikk og nye brukere.

I sum gjør den statsfinansierte elefanten nå mer skade enn gagn, der den tramper rundt.

Den grusomme: Det kongelige norske mediedepartment

Idet privateide medier akkurat hadde lykkes med brukerbetaling, kunne slutte å bare kutte kostnader og faktisk satse, blant annet på levende bilder: Da kommer det nye momsregler. Regler som setter en effektiv stopper for at ikke bare TV2, men også nettavisene, kan konkurrere med NRK på like vilkår.

Samtidig jobber en tredjedel av alle journalistene i Norge i staten, i NRK.

Det som ser ut som en konspirasjon er heldigvis som oftest inkompetanse. Norsk mediepolitikk skjer i verste fall for å pleie særinteresser, i beste fall på autopilot, målet er neppe at staten skal overta alt.

Vi kjenner Norge best (NRK årsrapport 2022)

Tvert i mot: staten trenger ikke drive medier i stor skala lenger. Spesielt ikke lokalmedier. Norge har 200 lokalaviser, de fleste lønnsomme. Det heller ingen barrierer mot å etablere flere lokalaviser, i så fall heter barrieren NRK. Lokale, privateide medier kan fint ta seg av levende bilder og lyd også.

Ikke brød og heller ikke sirkus: staten behøves heller ikke som garantist for vovet underholdning. I en strømmeverden er alle insentivert til å lage spisst og gjerne frekt innhold. Den fortsatte utviklingen av talenter i NRK, sier mer om den organisatoriske styrken i NRKs Underholdingsavdeling, enn at NRK trengs for å korrigere markedssvikt.

“We apologize again for the fault in the subtitles. Those responsible for sacking the people who have just been sacked have been sacked.” (Monty Python and the Holy Grail)

Inn i solnedgangen

Den Gode i fremtiden vil ikke være lik den Gode i fortiden.

I stedet for å konkurrere norske medier i senk som en del av ufrivillig konspirasjon, kunne NRK holdt seg til der det faktisk ér markedssvikt, og ellers vært tilrettelegger for en sunn offentlighet. Hvis NRK åpnet egne plattformer og presenterte innhold og abonnement fra alle redaktørstyrte norske medier, kunne de gjort en betydelig forskjell.

I en tid der distribusjon er gratis og produksjon nesten gratis, men å nå frem er vanskelig, kan NRK gjøre nytte som innkjøper og som plattform som løfter frem andres innhold. NRK kan også gjerne åpne arkivene til fri bruk for alle norske medier. Akkurat dét vil by på bysantinsk rettighetsproblematikk.

Men dét er jo nettopp statens rolle, å gjøre det umulige mulig, ikke å gjøre det andre gjør bedre.

Akk, Herrens veier er fulle av hull (Jan P. Syse)